Varsling er stadig gjenstand for offentlig debatt. Viktige spørsmål er: hva varsles det om? Hva skjer med varslerne? Hvordan håndteres varsling på norske arbeidsplasser?

Varslingen kan dreie seg om brudd på lover og regler, brudd på retningslinjer som finnes på arbeidsplassen, eller at man er vitne til noe som ikke er forsvarlig eller etisk holdbart.

Enkelte varslere har fått stor medieomtale. Det gjelder for eksempel politimannen Robin Schaefer, som varslet om svikt i etterforskningen i forbindelse med dødsfallet til 8 år gamle Monika Sviglinskajas. En annen kjent varsler er Jan Erik Skog, som gjennom sitt arbeid i Unibuss ble kjent med alvorlige tilfeller av korrpusjon, og som varslet om dette.
Schaefer og Skog ble på bakgrunn av sin innsats tildelt Fritt Ords pris i 2015

Ikke alle saker er like store og dramatiske. Men varslingsprosessen oppleves som alvorlig og vanskelig for de fleste som varsler. Studier fra norsk arbeidsliv viser at det det varsles mest om er:

• destruktiv/dårlig ledelse
• brudd på etiske retningslinjer
• forhold som kan medføre fare for liv og helse

Noen ganger kan det være vanskelig å vite hva som er forskjellen på "å si ifra" og å "varsle". Behovet for å varsle oppstår ofte når mer ordinære kanaler ikke fører fram. Eller hvis det er snakk om rene kriminelle forhold som gjør at det ikke er hensiktsmessig å bruke de vanlige kanalene.
Man må også varsle til noen som har makt og myndighet til å ta saken videre. Det hjelper altså ikke å si fra til en kollega dersom kollegaen ikke kan gjøre noe med forholdet.
Det skilles også mellom intern varsling (innad i virksomheten) og ekstern varsling (til myndighetene eller offentligheten).

Arbeidstakeres ytringsfrihet er bskyttet i Grunnloven § 100. Ny paragraf 100 trådte i kraft i 2004, og har styrket ansattes ytringsfrihet.

Varsling er regulert i arbeidsmiljølovens paragrafer 2-4, 2-5 og 3-6. Les mer om dette under overskriften Retningslinjer og lovver

Det kan oppleves som risikofullt å varsle. Omlag én av fire varslere blir møtt med gjengjeldelse/sanksjoner, viser en rapport fra 2016.
Les mer her: Varsling og ytringsfrihet i norsk arbeidsliv 2016 (Fafo-rapport 2016:33).

Ifølge arbeidsmiljøloven har arbeidsgiver plikt til å legge til rette for varsling. Det kan for eksempel gjøres ved å utarbeide varslingsrutiner på arbeidsplassen. Arbeids- og sosialdepartementet har foreslått at varslingsrutiner skal bli obligatorisk.

Arbeidstilsynet har sin egen side om varsling.