En av de vanskelige grenseoppgangene i de etiske diskusjonene er forholdet mellom varsling og ytringsfrihet. Det er ulike meninger om hvor fritt en ansatt kan ytre seg, det er selvsagt både lojalitetsplikt og taushetsplikt, men ytringsfriheten strekker seg lenger enn det mange tror. Det er forskjell på lydighet og lojalitet: og ingen ønsker en undertrykkende lydighetskultur, skriver Tora Aasland i denne kronikken. Hun er ledere av KS' etikkutvalg.

Les hele kronikken hos Kommunerevisoren

Å skape et ytringsklima på arbeidsplassen der det å fremme kritikk og å varsle uten å bli møtt med represalier er ingen «quick fix». Det krever vilje, oppmerksomhet, opplæring og en god porsjon hard jobbing. Det skremmende mange som føler seg kneblet eller som blir dårlig behandlet dersom de kommer med kritikk eller varsler om forhold på jobben, heter det i denne kronikken som handler om ytringsfrihet og varsling i kommunesektoren. Den er skrevet av Sissel C. Trygstad og Anne Mette Ødegård fra Fafo.

Les kronikken hos Kommunerevisoren

 - Regjeringen beveger seg i riktig retning av et bedre varslervern. Det som i dag ble lagt fram, er bra. Men det må følges opp, presiserer fagsjef og advokat i Unio, Henrik Dahle.

Over halvparten av deltakerne i Ledelsesbaromteret 2016 svarte at de hadde opplevd kritikkverdige forhold på jobben. Denne undersøkelsen utført av Arbeidsforskningsinstituttet omfatter ledere og mellomledere.

Blant ansatte i kommunesektoren er det seks av ti som varsler om kritikkverdige forhold. Det er noen flere enn i arbeidslivet for øvrig. Samtidig er det også en litt høyere andel kommunale arbeidstakere som har opplevd noe kritikkverdig på arbeidsplassen.

Fafos forskningssjef Sissel C. Trygstad har laget en kunnskapsstus om varsling og varslingsprosesser, både i Norge og i en rekke andre land. Notatet er laget til det regjeringsoppnevnte ekspertutvalget som skal vurdere arbeidsmiljølovens varslingsbestemmelser.

Ansatte som sier fra om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen, skal bli bedre ivaretatt. Stortinget har vedtatt lovendringer. Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) håper endringene vil føre til at flere våger å si fra om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen.
Les lovvedtaket hos Stortinget

Politiets Fellesforbund får kritikk for at forbundet anbefaler medlemmer ikke å varsle. Men standpunktet endres ikke, ifølge leder Sigve Bolstad (bildet). Det er leder av fagforbundet Norsk Tjenestemannslag i politiet, Carl Marius Michelsen, som i en kronikk i Dagbladet er kritisk til at Politiets Fellesforbund ikke anbefaler medlemmene å varsle om uholdbare forhold.

Varsling i arbeidslivet betyr at noen sier fra om ulovlige eller kritikkverdige forhold på arbeidsplassen. De "blåser i fløyta" - whistleblowing på engelsk. Ytringsfrihet og varsling er beslektet. Gode ytringsbetingelser på arbeidsplassen dreier seg i bunn og grunn om mulighetene til å si fra om bekymringer og ytre seg kritisk, enten til leder eller kolleger, uten å risikere gjengjeldelse.

Regjeringen har satt ned et utvalg som skal se på arbeidsmiljølovens regler om varsling. Det skal legge fram sin utredning 1. mars 2018. Utvalget skal blant annet vurdere om arbeidsmiljølovens regler har hensiktsmessige begreper og avgrensninger. Leder er Anne Cathrine Frøstrup, som er direktør i Statens Kartverk.

Krav om varslingsrutiner på arbeidsplassene og at reglene skal omfatte innleide arbeidstakere. Det er to forslag til endringer som regjeringen har kommet med. I tillegg kommer et forslag om en sterkere beskyttelse av varslerens identitet ved varsling til offentlige myndigheter.

Unio vil ha et nasjonalt kunnskapssenter for varslersaker. - For Unio er det viktig at vi får på plass en uavhengig instans som kan sikre habilitet og troverdighet i behandlingen av varslersaker. Det vil være positivt både for varsleren, arbeidsgiver og kontrollinstanser, sier Unio-leder Ragnhild Lied. En slik nøytral instans kan fungere som et varslerombud.