Blant ansatte i kommunesektoren er det seks av ti som varsler om kritikkverdige forhold. Det er noen flere enn i arbeidslivet for øvrig. Samtidig er det også en litt høyere andel kommunale arbeidstakere som har opplevd noe kritikkverdig på arbeidsplassen.

Fafos forskningssjef Sissel C. Trygstad har laget en kunnskapsstus om varsling og varslingsprosesser, både i Norge og i en rekke andre land. Notatet er laget til det regjeringsoppnevnte ekspertutvalget som skal vurdere arbeidsmiljølovens varslingsbestemmelser.

Ansatte som sier fra om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen, skal bli bedre ivaretatt. Stortinget har vedtatt lovendringer. Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) håper endringene vil føre til at flere våger å si fra om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen.
Les lovvedtaket hos Stortinget

Politiets Fellesforbund får kritikk for at forbundet anbefaler medlemmer ikke å varsle. Men standpunktet endres ikke, ifølge leder Sigve Bolstad (bildet). Det er leder av fagforbundet Norsk Tjenestemannslag i politiet, Carl Marius Michelsen, som i en kronikk i Dagbladet er kritisk til at Politiets Fellesforbund ikke anbefaler medlemmene å varsle om uholdbare forhold.

Varsling i arbeidslivet betyr at noen sier fra om ulovlige eller kritikkverdige forhold på arbeidsplassen. De "blåser i fløyta" - whistleblowing på engelsk. Ytringsfrihet og varsling er beslektet. Gode ytringsbetingelser på arbeidsplassen dreier seg i bunn og grunn om mulighetene til å si fra om bekymringer og ytre seg kritisk, enten til leder eller kolleger, uten å risikere gjengjeldelse.

Regjeringen har satt ned et utvalg som skal se på arbeidsmiljølovens regler om varsling. Det skal legge fram sin utredning 1. mars 2018. Utvalget skal blant annet vurdere om arbeidsmiljølovens regler har hensiktsmessige begreper og avgrensninger. Leder er Anne Cathrine Frøstrup, som er direktør i Statens Kartverk.